Hilsen fra Peru

Prosjektreisen til Peru går mot slutten. Her kommer en hilsen fra Tumbes, helt nord ved Ecuador, hvor gruppen har gjennomført 4 varme arbeidsdager og tatt tilsammen 519 synsprøver.

I Tumbes har vi jobbet på 2 barneskoler, i et kontorbygg og et forsamlingshus, forteller Gunn Marit Aarøe. - Det har vært ca en times reisevei til stedene i en skranglette minibus, med høy salsamusikk. Folkene har pyntet seg og vi har blitt godt mottatt med oppstillig, dans, musikk og jublende applaus. Vi har også vært med på en jordskjelvøvelse, der elevene hadde sine tydelige roller. De fleste som bor her jobber ute, ofte på rismarker og vi ser synlige solskader på øynene. Noen trenger flere briller og det er stort behov for solbriller.

God planlegging

Hvordan vi når ca 130 synsprøver på en dag, er nøye planlegging. Her i Peru er det en organisasjon som legger ting til rette for oss. For at vi skal nå de fattigste, blir det på forhånd skrevet opp lister med de som trenger hjelp av oss. Når vi kommer, rigger vi opp utstyret og "butikken". De på lista sitter ventede i kø. Vi får hjelp til å fylle ut journalen med navn, alder, om de kan lese og hva problemet er. Deretter venter de på autorefraktor målinger. De blir så plassert fortløpende i stolene hos optikerne.

Språkproblemer ingen hindring

Jeg som optiker finner ut hva de trenger og det er ikke noe problem med en kombi med noen spanske ord, trøndersk, tegnspråk og humor. Her møter vi små barn fra 5 år til gamle demente. Deretter har de med seg journalen til "butikken" vår. Der er alle styrker sortert og vi finner brillene som passer. De vi ikke har riktige glass til, har vi innfatninger som leveres til en optiker i Lima for montering av glass. I etterkant vil brillene bli høytidelig levert til riktig person. I Tumbes har vi også hatt med oss en oftalmolog fra det lokale sykehuset og fått henvist 45 stk til grå stær-operasjon.

Rørende historier

Nå er jobben vår her over for denne gang. Sterkest i minne er en av mine siste pasienter. En sjenert søt jente, med lav stemme. Mor står utenfor lokalet og ser gjennom gitteret/vinduet på sin datter fulgt av flere nysgerrige søsken. Jeg finner fort ut av det er mor som står der. Jenta vet det ikke. Vi begynner. Hun ser ikke det største tallet...fingertelling på 2 meter. Hun har aldri bukt briller. Sammen finner vi ut hva hun trenger og får opp synet til 100%. Hun lyser opp i ett stort smil og jeg får en spontan lang klem. Gjennom gitteret viser vi mamma de nye brillene. Jeg har en tåre i øyekroken, er varm om hjertet og tenker at jeg er heldig som får oppleve dette...