VFA Sverige med 25 års jubileum

Planen var å feire VFA Sverige sitt store jubileum i høst, men covid-19 har satt alle planer på vent. Tomas Håkansson har sittet i styret siden organisasjonen ble grunnlagt. Her får du en smakebit på historien.

-Grunnleggeren til Visión para Todos (Vision For All), John Goday, var min nabo, forteller han. - En ildsjel som pakket kofferten full av brukte briller og optisk utstyr hver gang han reiste hjem til Peru. Der foretok optikeren synsundersøkelser og delte ut gratis briller til de fattigste.

Da John spurte om jeg ville være med på grunnleggelsen av VFA jobbet jeg som lærer og hadde akkurat fått tildelt prosjektpenger for å lage et læremiddel på internett. Deler av disse pengene ble brukt til å bekoste researchreiser til vårt læremiddel om vennskapsskoler og arbeid i Nicaragua. På den måten betalte vi også noe av mine og VFA sine første prosjektreiser.

En ny måte å gi hjelp.

John Goday og Tomas Håkansson sin første felles prosjektreise gikk til Nicaragua. - Det vennlige folket, takknemligheten, landet, - jeg ble forelsket på første tur, forteller den pensjonerte læreren. -Som lærer er du vant til å hjelpe andre. Dette var derimot en helt ny og konkret måte å gi hjelp på. Brilleprosjektet bidro til at folk kanskje kunne starte å studere eller se godt nok til å fortsette og arbeide med håndarbeid. Den ene briller folk i Sverige ikke hadde bruk for, ble inngangsbilletten til et helt nytt liv.

Bilde privat: John Goday og Tomas Håkonssen reiste på VFA Sveriges første prosjektreise. Turen gikk til Nicaragua.

Enorm interesse

- John hadde en egen evne til å engasjere folk, fortsetter han. - Organisasjonen skapte stor interesse og vi fikk hjelp både av elever fra de ulike optikerskolene, ungdom i samfunnstjeneste og elever ved gymnasiet. I tillegg meldte det seg folk i alle aldre. På arbeidsdugnadene kunne vi være 50- 60 stykker. Det var personer med mange ulike yrkesbakgrunner: Optikere, lærere, politimenn med fler.

Etter at arbeidet var gjort spiste vi godt og danset salsa. Det var en fantastisk stemning og et stort engasjement. Mange ville delta.

En holdningsendring.

Tomas har sittet i styret siden grunnleggelsen og har ikke tall på alle prosjektreiser og arbetsdager han har deltatt på. VFA Sverige opererer på en annen måte enn “avleggeren” VFA Norge. Blant annet gjennomfører de årlig 6 -10 reiser til land som Mexico, Peru, Guatemala, Kenya, Nepal , Nicaragua og Romania.

- Mange vil reise, men alt foregår på frivilligbasis og det kan ofte være et spørsmål om å få fri fra jobb. I tillegg merker vi at folk ikke lenger har det samme engasjementet. Det kan nesten virke som om ordet Solidaritet nærmest har blitt et skjellsord hos den store allmenheten. Man tenker mer på seg selv og er ikke så opptatt av andre.

I dag er det mest den eldre garde som holder ut. Studenter fra optikerstudiet kan være med på en tur, men så er det andre reisemønstre som kaller. For 25 år siden var vi ikke så reisevante som man er i dag. Å delta på en prosjektreise var noe stort. I dag reiser ungdommen verden rundt på egen hånd.

Unike opplevelser.

- Hva er din motivasjon etter 25 år i organisasjonen?

-Jeg synes det er et eventyr å reise på denne måten. Å komme tilbake og følge utviklingen i de ulike land, er enormt givende. Vi lever enkelt på våre prosjektreiser og har langt fra noe luksus, men opplevelsene, takknemligheten, gleden vi opplever, får du ikke kjøpt. Du kjenner at du virkelig har gjort noe som kan gjøre en forskjell.

Veien videre

-Hvor står organisasjonen i 2025?

-Vi har mange, men ennå ingen klare tanker, forsikrer han.- Ting endrer seg. John Godoy er ikke lenger med i VFA men har grunnlagt en egen brilleorganisasjon med fokus på Peru.

Kanskje kan vi gå inn i noe større ala Optikere uten grenser? Vi har allerede et godt samarbeid med organisasjonen “Hjerte til Hjerte”, som er en second hand kjede som bistår med alt fra mat, klær og briller.

Mye av utfordringen ligger i rekruttering. Håpet er at flere kan få øynene opp for hvilken glede frivillighetsarbeid gir. Jeg kommer i hvert fall til å bidra så lenge jeg kan. Å se gleden og den endeløse takknemligheten arbeidet gir, er for meg den beste lønn jeg kan få.