Ordförande i VFA Sverige har ordet

- Kanskje vi må legge om arbeidsformen, sier Katarina Nielsen. - Å samle 300 mennesker i en kirke for å ta synsundersøkelse er muligens ikke slik vi kan jobbe videre. I mars 2021 tok hun over stafettpinnen som ordförande i VFA Sverige. Her deler styrelederen tanker om organisasjonen og sitt engasjement.

Katarina tok sin optikerutdannelse samtidig med grunnleggeren av VFA i Sverige, John Godoy. Siden 2006 har hun vært medlem i organisasjonen og seks år senere var hun med på sin første prosjektreise. I dag kan hun se tilbake på 13 reiser og sitter nå som “Ordförande”, styreleder.

- Hva er status for organisasjonen i Sverige?

- Vi har selvfølgelig måttet innstille alle våre reiser på grunn av situasjonen rundt corona. Målet er nå å starte opp igjen tidlig i 2022. Vi forsøker å holde kontakt med de ulike prosjektledere i de respektive land, men det er vanskelig å få oversikt. De vet ikke selv hvordan situasjonen er ute på landsbygda.

Klar for høstens oppstart

- Etter sommeren kommer vi til å starte opp med arbeidsdager igjen. Det kjennes bra. Gjennom hele pandemien har det blitt samlet inn briller og vi har hauger som skal sorteres. Når det gjelder hvordan prosjektreisene skal organiseres videre, må vi tenke nytt. Å samle store menneskemengder i kirker, er nok ikke måten å gjøre det på lenger. Dette er noe vi i styret må finne løsninger på før vi reiser ut igjen.

Jevn aktivitet

- En annen utfordring gjennom disse månedene med corona, har vært å få frem at selv om vi ikke kan reise ut, går organisasjonsarbeidet likevel sin gang. Vi er rundt 600 aktive medlemmer og vi vil bli flere. Ambisjonen er å øke antall medlemmer og fremfor alt: Å beholde dem vi har. Målet er å få folk til å fortsette å være medlemmer også etter å ha deltatt på en prosjektreise.

Vi jobber med FaceBook og Insta for å markedsføre oss på den måten. Kanskje aktiviteter som “one bring one” for å få være med på reiser, også kan bli en måte å utvide medlemstallet på. Fremfor alt er den store utfordringen nå å få frem budskapet om at vi finnes.

Vi har et lager og en administrasjon som skal tas hånd om. Det er viktig å få frem for folk at vi lever og jobber på.

Med takknemlighet og eventyrlyst som drivkraft.

- Hva er din egen motivasjon?

- Ja, det kan man lurer på, sier hun og slipper latteren løs. - Jeg elsker å reise og dette er en fantastisk måte å bli kjent med nye steder og kulturer. Motivasjonen kan oppsummeres i opplevelser og takknemlighet. Å se hvilken glede og takknemlighet arbeidet gir, er en stor drivkraft. Det handler ikke om å overleve men at de får et annet liv.

Å se mennesker som begynner å gråte over å få en brille eller barn som takket være en brille får mulighet til å lese og kunne gå på skole: Ingen kan forstå hvilken glede det gir hvis man ikke har opplevd det.

I tillegg er det en trivelig gjeng som både jobber for VFA og som reiser ut. Jeg har fått mange gode venner gjennom organisasjonen, forteller Katarina som har reist både med sin optikermann og sine to barn.

- Her er hele familien engasjert, forsikrer hun.