Kambodsja, -et land som setter spor

Cecilie Schönfeldt er klar for sin syvende prosjektreise til Kambodsja. Det er tredje gang hun stiller som prosjektleder og etter velgjennomført arbeidsdugnad i Mysen, er koffertene ferdig pakket med briller og solbriller som snart skal få nye eiere. 

Hvorfor nok en tur?  - Det har jeg også spurt meg selv om, sier Cecilie og slipper latteren løs. –  Svaret er at det alltid er hyggelig å komme tilbake. Etter mange år har vi knyttet nær kontakt med vår lokale samarbeidspartner: The Lake Clinic (TLC) som har flytende helseklinikker. Når vi ikke opererer fra båtene på elven og innsjøen, bor vi hos et norsk ektepar som driver et hyggelig hotell på land. Etter hvert har vi blitt gode venner som sender hverandre små oppdateringer også ellers i året.  

Meningsfull innsats - Vi opererer i de fattigste områder hvor folk for det meste lever av fiske og håndarbeid. De er avhengig av synet for å kunne tjene det lille de gjør. Å kunne bistå med synshjelp og på den måten bidra til at de kan få et bedre liv, kjennes ubeskrivelig meningsfullt. Selv om vi ikke snakker felles språk og kun kommuniserer via tegn og kroppsspråk, er det så lett å se hvilken enorm glede og takknemlighet synshjelp og briller, gir. 

Store kontraster- Seks deltakere skal med på årets prosjekt. Hva bør de tenke på? - De som er med på en slik reise må først og fremst være forberedt på enkle forhold. Rytmen på turene er delt inn i tre arbeidsdager på vannet pluss en uke fri, og så tre nye, hektiske dager ute på vannet hvor vi sover side om side på feltsenger med myggnetting som «vegger». Det er lange arbeidsdager og totalt fravær av privatliv. Vi jobber, spiser og bor på «klinikken».  Du må være fleksibel og sosial, - det er mye folk og høyt støynivå i klinikken. Det er et helt annet liv som gir en helt annen type reise og opplevelser enn alt mulig annet. Selv om det høres ut som en klisje er det en tur som setter spor og gir minner for livet. Det er nok også derfor jeg har reist tilbake år etter år.