En reise til ettertanke

Snart setter en ny gruppe VFA´ere kursen mot Kambodsja. Linn Gunby Grønvold fra Ski er med for andre gang, - denne gangen som prosjektleder sammen med Stine Sørensen. - En slik tur endrer deg, forteller hun, og innrømmer samtidig at den første reisen handlet om å bevege seg langt utenfor komfortsonen. 

Da muligheten ga seg Som småbarnsmor var drømmen å bli optiker. Det ville imidlertid innebære å flytte til Kongsberg med familien, og det ble det aldri noe av. Det nærmeste hun kom optikeryrket, var jobben som butikkmedarbeider hos Interoptik i Halden. Det var her, gjennom Stine Sørensen, som var butikksjef, at hun for første gang fikk høre om VFA.

- Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre noe for andre, forteller Linn. - Tanken har til og med streifet meg å starte et barnehjem i Afrika. Da Stine fortalte om muligheten til å bli med som assistent til Kambodsja, bestemte jeg meg for å gripe sjansen.

Langt fra komfort

Hun ler når hun tenker tilbake på den første reisen.- Vi var borte i ti dager, og på vei hjem var vi enige: Aldri mer! Møtet med Kambodsja ble langt mer krevende enn jeg hadde forestilt meg.

Hun forklarer: - Alt var så langt unna måten vi lever på her hjemme, og jeg måtte virkelig gå på kompromiss med meg selv. Den første utfordringen var: Hvordan skal jeg klare å bo og leve på en flåte? I tillegg er jeg livredd for slanger. En god stund etter at jeg var hjemme igjen, gikk jeg og tittet meg over skulderen. < Vi hadde fått en del informasjon på forhånd, men jeg var likevel ikke forberedt på hvor annerledes og kummerlige forholdene var.

Møter som setter spor

Heldigvis gikk det ikke lang tid før de «største utfordringene» kom mer i bakgrunnen. I dag er det først og fremst de gode opplevelsene og møtene som sitter igjen.  - Jeg vil si det så sterkt som at turen til Kambodsja forandret livet mitt, sier hun. Det gjorde sterkt inntrykk å se hvordan menneskene levde og bodde – og samtidig oppleve livsgleden deres. Selv om mange lever på fattigdomsgrensen, tror jeg på mange måter at de har det bedre enn oss. De har hverandre og virker mer tilfredse med seg selv. Jeg har hatt mange fantastiske møter med mennesker som har krøpet langt under huden på meg, selv om vi ikke snakker samme språk.

Klar for et nytt prosjek

Nå nærmer en ny reise seg, men denne gangen er Linn langt bedre forberedt på det som venter. Sammen med Stine Sørensen har hun ansvaret som prosjektleder.

- Hvordan har oppladningen til årets prosjektreise vært?

Heldigvis har vi vært to om planleggingsbiten. Vi er gode venninner som snakker sammen nesten daglig og som prøver å være tydelig på informasjonen i forkant. Gjennom teamsmøter har vi vist bilder og vært ærlige på hva vi syntes var skremmende på vår første tur og hva vi opplevde.

For at deltakerne skal få tid til å lande litt før vi deler oss i to og reiser ut på hver vår flåte, har vi lagt inn noen dager på fastlandet, først.

Det er også alfa omega at alle i gruppa er flinke til å kommunisere og å ta opp ting underveis.  - Hva gleder du deg mest til?

– Jeg gleder meg aller mest til å komme tilbake og møte menneskene igjen. Første gang visste jeg ikke helt hva jeg gikk til, og mye handlet om å utfordre meg selv og håndtere alt som var annerledes. Nå bare gleder jeg meg til å treffe de andre deltakerne. Vi blir en herlig gjeng!!